Hva er healing?

Spirituell healer og åndelig veileder, håndspålegger og livsrådgiver, men først og fremst medmenneske! 

 

 Helse: Det er ikke hvordan du har det men hvordan du tar det.
Synes denne setningen taler for seg selv.
Dette er en av definisjonene  som falt rett i hjertet på grunn av egen livserfaring og også hva jeg har sett gjennom enkelte som har kommet til healing og deres helbredelses gange.

Vi kan skape under med vår innstilling og vår tankes kraft. Ofte ser vi hva vi kan skape gjennom frykt tanker og hvor sterk denne kraften kan kjennes, men vi har samme kraft til å skape positivt men kanskje også å trene på det så det kommer inn i vårt ubeviste.

 Da vi kan dette mer og mer  har vi enorme skaperevne i oss selv. Også positivt for oss selv og andre i lys og kraft.

Hva er healing ?

Dette er en kort enkel forklaring om healing. Noen kaller det varme hender (kan  hos noen og være kalde eller begge deler) håndspåleggelse, terapeutisk berøring mm.  Mange healere sanser og får opp ting på forskjellige måter under healingen, og bruker forskjellige teknikker, men ofte er det store likhetstrekk i behandlingsformen.

Healing er en helhetlig og tradisjonell behandlingsform som har vært praktisert i alle kjente kulturer siden førhistorisk tid. Healing har også hatt en sentral plass i norsk folkemedisin.
Ordet healing er engelsk, og betyr å gjøre hel, hele, helbrede. Ordet healing kommer også fra «healan» (anglosaksisk) og betyr å kurere, å gjenopprette helhet

En healer er en person som har en naturlig evne til å formidle eller overføre energi eller vitalkraft som kan fremme et levende vesens indre balanse og helbredelsesprosess.

Dette forgår som regel ved en form for håndspåleggelse eller ved ved å arbeide via energifelter i eller i nærheten av den fysiske kroppen. Healing kan også formidles ved tanke eller bønn.

 Mennesket har, i tillegg til sin fysiske kropp, en energikropp, kalt aura, som omgir og gjennomtrenger den fysiske kroppen. Auraen er nært knyttet til vårt tanke- og følelsesliv,  Det går  et nettverk av energibaner, som et slags usynlig nervesystem, som blant annet tar inn vital livskraft til hver eneste celle i gruppen.

Når energien vår sirkulerer fritt fungerer kroppen optimalt, og det gir en følelse av styrke, vitalitet og sunnhet. Når energiene låser seg eller kommer i ubalanse, kan syke kroppslige tilstander etter hvert fremtre.

Mange sykdommer og symptomer har nær sammenheng med vår tanke og følelsesliv og vårt livsmønster. Det vi kaller sykdom kan  føles i auraen som ringer som hindrer eller forstyrrer energi sirkulasjonen. Mange healere kan sanse disse energiforstyrrelsene, og kanalisere eller lede energi til disse områdene for å åpne opp igjen for energistrømmen. Når energisystemet er i harmoni, vil den fysiske kroppen bringer i naturlig balanse igjen.

Healing virker ikke bare legende ved kroppslige tilstander, men omfavner hele vår bevissthet. Den ideelle formen for helbredelse er når det skjer en heling på det indre plan. Der det tidigere var uro og smerte, er nå noe blitt leget.

Healere mener de på denne måten kan føre til at enkeltmennesket kommer et steg nærmere seg selv, og med det også nå en større grad av fysisk helse og velvære. En healer kan ikke si på forhånd om håndteringen vil hjelpe deg. Fra både undersøkelser og egne erfaringer vet vi at healing kan hjelpe mange, også i tilfeller hvor andre behandlingsformer ikke kan hjelpe.

Personlig mener jeg at man ikke skal fortsette å gå hos en healer om man ikke har merket noe som helst av healingen etter tre ganger . Da kan det være at det ikke er den terapeuten som kan hjelpe deg. Kanskje noen andre da er mer rette terapeuten for ditt tilfelle.

 Under selve healingen, samt i dagene etter, kan du oppleve at det pågår indre prosesser. Mange kjenner energistrømninger, varme eller kulde under håndteringen. Det er også vanlig å bli svært avslappet og tung i kroppen under og like etter en slik håndtering. Om du ikke opplever noe under healing betyr det ikke at det ikke skjer noe. Noen personer er mer følsomme eller mer oppmerksomme på hva som skjer i kroppen enn andre.

 Enkelte opplever en kortvarig forverring av tilstanden kort tid etter håndteringen. Dette er ikke en "bivirkning" men en del av en naturlig helbredelsesprosess. Vær også oppmerksom på at følelser kan tre tydeligere frem under eller etter healing.

Hvem kan ha nytte av healing?

Du trenger ikke være syk for å ha nytte av healing. Healing kan hjelpe deg til avspenning, mer energi, et mer harmonisk indre liv og bedre kontakt med dine følelser. Mange mennesker tar også kontakt med healere for å få støtte i deres personlige utviklingsprosess. På sikt kan dette kanskje også bidra til å forebygge helseproblemer.

Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål vedrørende reaksjoner som kan ha forbindelse med healingen  da det for meg er viktig å følge opp samt å gi deg trygghet

Spiritualismens 7 prinsipper

  1. En beskyttende skaper
    I naturen er det en skapende kraft som styrer alt og passer på at alt er i balanse. Kraften er der og påviker at  utviklingen går videre. Denne skapende kraften som er i alt og alle kaller vi skaperen. 
  2. Folkets brorskap
    Alle folk er like, og alle er av samme familie. Man skal respektere andre, og hjelpe de folk som har behov, det seg være materielt eller åndelig.
  3. Aksept av åndenes sfære og englenes embete
    Kunnskapen om at ånden går over i en annen sfære når en person dør er en av de viktigste prinsippene i spiritualismen. Fra denne andre dimensjonen kan åndene besøke oss og hjelpe oss. Åpenbaringenes tid er ikke over, den fortsetter nå i vår tid. En ånd kan ikke dø, men vil skifte til en annen form. Engler er ånder som har en annen utvikling en den jordiske, og er her for å hjelpe oss.
  4. Sjelens evige liv 
    Vår sjel er vår personlighet. Under svangerskapet blir fosteret beriket med en ånd. Gjennom livet utvikler ånden seg sammen med oss til vår sjel. Ved døden går vår sjel tilbake til åndeverden, som en beriket ånd, med nok et livs erfaring med seg. Vi er primært sett ånder som besøker jorden en kort stund. Vår menneskelige form er kun av kort varighet. 
  5. Personlig ansvar
    Årsaken til at vi har blitt inkarnert på jorden er at vi som ånder skal lære og utvikle oss. Vi må ta personlig ansvar for vår læring og våre gjerninger og våre tanker.
  6. Belønning og gjeld for våre gjerninger
    Den universelle naturloven sier vi utvikler oss via å vise kjærlighet og at rettferdighet alltid vil komme. Vi er ansvarlige for våre handlinger, kommunikasjon og for våre tanker. Vi må gjøre positive gjerninger for å utvikle oss spirituelt. Hvis vi ikke gjør det må vi gjenta våre leksjoner og liv til vi har lært. Helvete eksisterer ikke og man straffes ikke direkte, men man vil heller ikke gå videre i sin utvikling. På denne måte opparbeider man en slags gjeld til seg selv
  7. Evig utvikling for alle sjeler.
    Spirituell utvikling er vår eget ansvar. Målet for sjelen og ånden er å lære mer og komme nærmere Guds guddommelige kraft. Gjennom våre tanker, uttalelser og handlinger vil vi kunne utvikle oss til å bli bedre mennesker og øke vår forståelse.  

Hilsen i lys og kjærlighet til deg fra:
Walter André Råen

Om anerkjennelse av alternativ medisin hos who og det norske helsevesen. I henhold til Verdens helseorganisasjon (WHO) er alternativ medisin en bred gruppe behandlingsmetoder som ikke er en del av landets tradisjonelle eller dominerende helsesystem. WHO anerkjenner at slike behandlinger brukes av mange, og i sin strategi fremhever de at målet er å fremme trygg og effektiv bruk gjennom regulering og integrering i helsesystemer. Definisjonen omfatter metoder som akupunktur, urtemedisin, og naturmedisin. 

 

  • Fokus på livskvalitet: 
    WHO anerkjenner at alternativ medisin ofte fokuserer på livskvalitet for pasienter, spesielt ved kroniske sykdommer. 
     
  • Verdensomspennende bruk: 
    Behandlingsformene brukes av millioner mennesker over hele verden, særlig ved muskel- og skjelettplager. 
     
  • Strategier for utvikling: 
    WHO har utarbeidet strategier for å hjelpe medlemsland med å utvikle nasjonale retningslinjer, styrke sikkerhet og effektivitet, og potensielt integrere disse behandlingene i helsesystemet. 
     

 

Leger skal lære om alternativmedisin

Alternativ medisin skal bli pensum for leger og sykepleiere. Skolemedisinere må lære mer om det som lenge har vært tabu.

Regjeringen vil nå øke bevilgningene til forskning på blant annet healing, akupunktur og soneterapi. Statssekretær Elisabeth Aspaker i Helsedepartementet sier at det er viktig at man ser på alternativ behandling med en nysgjerrig og undersøkende holdning.


det ble opprettet en informasjonsbank i Tromsø. Her skal blant annet helsepersonell bli veiledet i jungelen av alternative behandlingsformer. Slik kunnskap får man i dag i liten grad i det offentlige helsevesen. Kunnskapsbanken skal ikke drive klinisk rådgivning, kun svare på spørsmål.

Helsedepartementet skal også innføre alternativ medisin som fag på lege- og sykepleierstudiet.

- Dette er konfliktstoff, mye på grunn av manglende kunnskap. Det er på tide med voksenopplæring av erfarne medisinske professorer, sier Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø og selv professor i medisin.

Aarbakke ledet utvalget som fjernet Kvakksalverloven. Det åpnet for mer alternativ behandling, samtidig som det ga myndighetene en mulighet til å få overblikk over minefeltet. Bare to år etter at Kvakksalverloven ble opphevet, blomstrer kontakten mellom alternative behandlere og skolemedisinere.

I Tromsø vokser Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) hurtig. Det finansieres av Helsedepartementet og er organisert som et senter ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. Professor Vinjar Fønnebø leder en stab på 20 vitenskapelig og administrativt ansatte. De pløyer ny mark, og skaffer seg informasjon om temaer som leger alltid har holdt sterk avstand til.

Forskningssenteret utvikler også undervisningsopplegg. Departementet har som mål at kunnskap om alternativ medisin skal være et fag både ved lege- og sykepleierstudiene.

- NAFKAM har gjort et minefelt til et seriøst forskningsfelt, sa Elisabeth Aspaker da hun i desember 2004 åpnet de nye lokalene til NAFKAM i Tromsø. Hun påpekte at 40 prosent av befolkningen bruker alternativ behandling en eller flere ganger i løpet av livet. Ved å satse på forskning og spre kunnskap, får folk flere muligheter til å velge riktig, sa Aspaker.

I Norge er det over 200 behandlingstilbud innen alternativ medisin. Homeopati, akupunktur, soneterapi, healing og urtemedisin er de mest brukte.

Kilde: Aftenposten

WHO satser alternativt

 

Verdens helseorganisasjon ber medlemsland dele erfaringer med alternativ behandling

 

  SE;   http://www.tv2nyhetene.no/magasinet/who-satser-alternativt-2385550.html Verdens-pionér spår endringSE;  http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/sykehusleder-alternativ-behandling-kan-vaere-bedre-3227126.html

 

Disse behandlinsformene er helt i tråd med den amerikanske legen og professoren Andrew Weils visjoner.

 

Ifølge TIME Magazine er han en av verdens mest innflytelsesrike personer, og er en hyppig gjenganger som gjest i blant annet Oprah Winfrey-show og Larry King på CNN.

Nylig var Weil i Tromsø for å forelese om alternativ behandling.

TV2 Nyhetene fikk møte den anerkjente legen og professoren, som tror vi vil se store endinger i sykehusene i årene fremover.

Mindre medisinbruk

- Jeg tror bruken av medisiner vil gå ned, og at flere leger vil ta i bruk alternative behandlingsmetoder. Metoder som i tillegg er både billigere og mindre skadelige for pasientene, sier Weil til TV 2 Nyhetene.

 

Og tendensene ser vi allerede ved flere norske sykehus. I tillegg til at alternative behandlinsformer tilbys pasientene, er også aksepten for disse metodene blitt større blant leger og sykehusledere.

– Vi ser at man må ha andre tilnærminger enn bare det som har med det rent medisinske, sier avdelingsleder Åsta Myhre ved Smerteklinikken på Universitetssykehuset i Tromsø til TV 2.

Hun sier det er flere som bruker medisiner eller som gjennomgår operasjoner som burde vært unngått.

– Alternativ behandling istedet for kirurgiske inngrep med andre ord?

– Ja, bekrefter hun.

 

      Bruk av alternativ behandling ved norske sykehus

Hver tredje voksne nordmann har minst én gang i livet oppsøkt en alternativmedisiner. Alternativmedisinsk behandling finnes ved om lag hvert fjerde norske sykehus, og utbredelsen har økt merkbart i 1990-årene.

Laila Johansdatter Salomonsen, Sameline Grimsgaard og Vinjar Fønnebø ved NAFKAM, Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, har gjennoført denne undersøkelsen med støtte fra Eckbos Legater og Norges Forskningsråd. Forskerne ved NAFKAM har analysert en stor mengde data som ble samlet fra alle landets private og offentlige sykehus i 2001.

Forskerne konkluderer med at ”Det later til at det skarpe skillet mellom den skolemedisinske og den alternativmedisinske behandlingsarena er begynt å svekkes selv i institusjonshelsetjenesten. Det er et stort behov for kunnskap blant norske sykehusansatte om mulighetene og begrensningene ved de alternativmedisinske behandlingsmetodene. Forskning er viktig i denne sammenheng, for å gi pasientene best mulig forskningsbasert hjelp for sine plager”.

Undersøkelsen ble publisert i Tidsskrift for den Norsk Lægeforening nr. 5 - 2003

Bruk av alternativmedisinsk behandling ved norske sykehus
Laila Johansdatter Salomonsen Sameline Grimsgaard Vinjar Fønnebø
Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 631-3

Sammendrag
Bakgrunn. Hver tredje voksne nordmann har minst én gang i livet oppsøkt en alternativmedisiner. Formålet med denne undersøkelsen er å beskrive bruk av alternativmedisinsk behandling ved norske sykehus.
Materiale og metode. Et spørreskjema ble sendt til sjeflegene ved alle landets sykehus. Sjeflegene ved 105 av 112 sykehus (94 %) svarte, og kontaktpersoner ble intervjuet nærmere. I ett tilfelle hadde utøver bare alternativmedisinsk bakgrunn. De andre utøverne hadde helsefaglig bakgrunn, med stor variasjon i alternativmedisinsk tilleggsutdanning.

Resultater. Alternativ behandling i en eller annen form ble rapportert fra 28 sykehus (27 %), 19 av disse tilbød akupunktur. De resterende alternative behandlingsformene var steriltvannsinjeksjon, oljemassasje, vitaminer i høydose, Nitter-kur, alternativt kosthold, urtemedisin, transkutan nervestimulering, musikkterapi og kunst- og uttrykksterapi. Det første sykehuset startet med alternativmedisinsk behandling allerede i 1975, og økningen i tilbud har vært størst i 1990-årene. Den vanligste begrunnelsen for bruk av alternativmedisinsk behandling var personlig interesse hos en sykehusansatt. Ved ni sykehus definerte de ikke sitt tilbud som alternativmedisinsk behandling.

Fortolkning. Alternativmedisinsk behandling finnes ved om lag hvert fjerde norske sykehus, og utbredelsen har økt merkbart i 1990-årene.

Om lag hver tredje voksne nordmann har fått alternativmedisinsk behandling (1), og mer enn hver femte kreftpasient har prøvd slik behandling som tillegg til den skolemedisinske (2 - 4). Medisinsk personell er i stor grad positive til alternativmedisin, sykepleiere og fysioterapeuter i større grad enn leger (1, 5, 6). 34 - 64 % av norske leger anbefaler/henviser pasienter til akupunktur (5, 7), og hver tiende er selv behandlet med akupunktur (7). Andre alternative behandlingsformer blir brukt og henvist til i mindre grad (5, 8). Sykehusleger er mer skeptiske til alternativmedisinsk behandling enn allmennpraktikere (1, 5).
I England er en alternativmedisinsk utøver en ikke uvanlig førstekontakt ved oppstått sykdom (9), mens andelen brukere av alternativmedisinsk behandling i Tyskland og Belgia er opptil 70 % (10). England er det eneste land i Europa som har alternativmedisinske sykehus finansiert innen offentlig sektor (11). En ikke-systematisk undersøkelse referert i Aarbakke-utvalgets utredning viste at alternativmedisinsk behandling ble praktisert ved seks norske sykehus i 1997 (1). Hensikten med denne undersøkelsen er å beskrive utbredelsen av slik behandling ved sykehus her i landet.

Materiale og metode
Våren 2001 ble et spørreskjema sendt til alle landets somatiske og psykiatriske (private og offentlige) sykehus (N = 112). Skjemaet ble adressert til sjeflegen, og ble returnert fra 105 av 112 (svarprosent 94). Seks av sykehusene som ikke returnerte skjemaet var små enheter underlagt større sykehus eller enheter med spesialfunksjon (f.eks. revmatismesykehus). Sjeflegen skulle oppgi om akupunktur, homøopati, soneterapi, urtemedisin, alternativt kosthold eller annen alternativ metode (med spesifikasjon) var i bruk ved sykehuset. I tillegg bad vi om at eventuell kontaktperson ble oppgitt.
Oppgitte kontaktpersoner ble høsten 2001 kontaktet for et strukturert intervju per telefon. Intervjuet inneholdt spørsmål om årstall og motiv for oppstart, hvilken pasientgruppe som fikk behandling, indikasjoner for behandling, bakgrunn og ev. krav til utdanning av utøverne, pågående forskningsprosjekter tilknyttet behandlingen, interesse for å delta i fremtidig forskningsprosjekt, hvorvidt ansatte tilbys alternativmedisinsk behandling, om informasjon om alternativ behandling ble gitt ved forespørsel fra pasientene og utøvernes egen oppfatning av om de selv drev med alternativ behandling.
Vi oppnådde kontakt med alle sykehusene som hadde oppgitt at de tilbød alternativmedisinsk behandling. Ved fire ble tilbudet ikke lenger gitt, ettersom utøver enten hadde sluttet ved sykehuset eller sluttet med behandlingen på eget initiativ. Ved tre sykehus var utøveren enten langtidssykmeldt eller hadde nylig overtatt behandlingen og kunne derfor ikke besvare spørsmålene. Disse sju sykehusene er ikke inkludert i resultatene fra det oppfølgende intervjuet, men er inkludert i angivelse av antall sykehus som tilbød alternativmedisinsk behandling våren 2001.

Resultater
Spørreskjema
Sjeflegene ved 28 sykehus over hele landet angav at alternativmedisinske behandlingsformer fantes hos dem. 19 steder drev man med akupunktur, ved ett av disse stedene gav man også vitaminer i høydose. Ved to sykehus ble det brukt steriltvannsinjeksjoner til fødende, ved et av disse tilbød man også oljemassasje. Tre sykehus brukte alternativt kosthold, ett av disse tilbød også urtemedisin. De resterende fire benyttet henholdsvis Nitter-kur, musikkterapi, kunst- og uttrykksterapi og transkutan nervestimulering.

Intervju
Intervjudata var tilgjengelig for 21 av 28 sykehus hvor alternativmedisinsk behandling ble rapportert våren 2001. Figur 1 viser antall sykehus som tilbød alternativmedisinsk behandling fra 1975 frem til 2001. Antallet ser ut til å ha økt sterkest etter 1990, spesielt ved sykehus hvor man kun benyttet akupunktur. Motivene for oppstart av alternativ behandling var enten den sykehusansattes sterke tro på metodens effekt som supplement til skolemedisinsk behandling (n = 19) eller etterspørsel fra pasienter (n = 2).
I 12 av 21 tilfeller bekreftet utøver at vedkommende drev alternativmedisinsk behandling, ni av disse tilbød akupunktur. De resterende ni så sin behandling som et supplement til det allerede eksisterende medisinske tilbud i grenselandet mellom alternativ medisin og skolemedisin.
Tabell 1 viser hvilke pasientgrupper som ble behandlet med akupunktur, hvilke indikasjoner behandlingen ble gitt for og yrkesbakgrunnen til utøvere av akupunktur. Sykehusene krevde ingen alternativmedisinsk utdanning for legene, jordmødre måtte ha et formalisert og godkjent akupunkturkurs, fysioterapeutene hadde treårig utdanning i klassisk akupunktur, mens akupunktøren måtte være medlem av «godkjent» forening. Ved ett sykehus kunne en fødende ha med sin egen akupunktør mot at denne kunne vise til «godkjent» utdanning.

Tabell 1 Bruk av akupunktur ved norske sykehus i 2001PasientgrupperIndikasjonerUtøverGravide, fødendeog barselkvinnerSmertelindringJordmor BekkenløsningSykepleier FødselssmerterAkupunktør Ryggproblemer  Avspenning  Brystspreng  Svangerskapskvalme  Melkeproduksjonssvikt  Fastsittende placenta  Angst Kroniske smertepasienterSmertelindringAnestesilegeSlagpasienterSkjelett-/muskelsmerterLege Migrene, hodesmerterFysioterapeut Herpes og helvetesild 

Tabell 2 viser yrkesbakgrunn for utøvere av de behandlingene som ikke innebar akupunktur, hvilke pasientgrupper og hvilke tilstander som ble behandlet. For kostøkonom (treårig), musikkterapeut (toårig) og kunst- og uttrykksterapeut (fireårig deltidsutdanning) måtte eksamen fra de respektive yrkesutdanningene foreligge. For de øvrige behandlingsmetodene hadde utøver fått lokal opplæring.
Tabell 2 Bruk av alternativmedisinsk behandling utenom akupunktur ved norske sykehus i 2001

Behandlingsform/utøverPasientgrupperIndikasjonerMusikkterapi/musikkterapeutGynekologiske kreftpasienterVed behov, skape gledeUttrykksterapi/kunst- og uttrykksterapeutPsykiatriske pasienterAngst, depresjoner, selvskading, overgrep, spiseforstyrrelserAlternativt kosthold/kost-økonomAlle pasienterØnske fra pasientenTranskutan nervestimulering/fysioterapeutAmputasjonspasienter, pasienter med smerter eller dårlig blodsirkulasjonSmertelindring, sårbehandlingNitter-kur/legeKreftpasienterPalliasjon etter ønske fra pasientenVitaminer i høydose/sykepleierVisse kreftpasienterØnske om økt cytostatikatoleranseSteriltvannsinjeksjon og oljemassasje/jordmorGravide og fødendeSmertelindring, bekkenløsning, fødselssmerter

Diskusjon
Studien viser at om lag hvert fjerde sykehus i landet tilbyr en eller annen form for alternativmedisinsk behandling til noen av sine pasienter. 18 av 28 enheter tilbød kun akupunktur.
Med en responsrate på 94 % er det liten usikkerhet omkring hvor mange norske sykehus som tilbyr alternativmedisinsk behandling.
Vår beskrivelse av utbredelsen av bruk av alternativmedisinsk behandling er basert på den lokale sjefleges definisjon av slik behandling og vedkommendes oversikt over hvilken behandling som tilbys ved sykehuset. I det oppfølgende telefonintervjuet var kun 12 utøvere enige med sin sjeflege i at de tilbød alternativmedisinsk behandling. Slik sett kunne bruken være overvurdert av sjeflegene. Samtidig hadde imidlertid noen utøvere kjennskap til bruk av alternativmedisinsk behandling ved flere sykehus, og i noen tilfeller mer utbredt bruk innen eget sykehus. Omfanget av alternativmedisinsk behandling kunne dermed også ha blitt undervurdert. Vi vet imidlertid ikke hvor mange sykehus som tilbyr, men ikke rapporterer bruk. Vårt totalestimat om bruk på om lag en firedel av norske sykehus kan derfor være rimelig nær sannheten. Dersom akupunktur ikke klassifiseres som alternativmedisinsk behandling, ville anslaget over antall sykehus som tilbyr alternativmedisinsk behandling blitt omtrent ett av ti i stedet for ett av fire.
Av utenlandske studier fremgår det at noen skolemedisinske sykehus i Vesten tilbyr alternativmedisinsk behandling (11 - 13), men noen systematisk oversikt er, så vidt vi har oversikt over, ikke tilgjengelig. I Tyskland benyttes akupunktur ved 77 % av smerteklinikkene (1).
Alternativmedisinske terapiformer og alternativmedisinske terapeuter har ikke noen formell plass i helsevesenet. Det ser likevel ut til at flere norske sykehus introduserer eller stilltiende aksepterer bruk av alternativmedisinsk behandling innenfor sine vegger. Hva dette kan skyldes, er det vanskelig å si, men egenbruken av slik behandling blant medisinsk personell (5 - 8) kan være en viktig faktor. Det oppgitte motiv i denne undersøkelsen for oppstart av alternativmedisinsk behandling var nesten utelukkende den sykehusansattes sterke tro på metodens supplerende effekt. Også på dette området ser det altså ut til at pasientetterspørsel i liten grad styrer innføringen av en ny behandlingsmetode.
Hvis alternativmedisinsk behandling blir mer vanlig på norske sykehus, vil det trolig oppstå en diskusjon om hvem som skal stå for behandlingen. Vår undersøkelse har vist at det hovedsakelig er offentlig autorisert/godkjent medisinsk personell som yter disse tjenestene. Kun i ett tilfelle ble pasienter behandlet av ekstern alternativmedisinsk utøver. Det er dog ikke nødvendigvis skolemedisinere med tilleggsutdanning innen alternativ medisin som er de beste utøvere. Dersom det blir egen autorisasjon for nye grupper av alternativmedisinere, vil utfordringen for norske sykehuseiere kunne bli akutt.
Det later til at det skarpe skillet mellom den skolemedisinske og den alternativmedisinske behandlingsarena er begynt å svekkes selv i institusjonshelsetjenesten. Det er et stort behov for kunnskap blant norske sykehusansatte om mulighetene og begrensningene ved de alternativmedisinske behandlingsmetodene. Forskning er viktig i denne sammenheng, for å gi pasientene best mulig forskningsbasert hjelp for sine plager.
Denne studien er gjennomført ved hjelp av støtte fra Eckbos legater og Norges forskningsråd.
Litteratur
1. Norges offentlige utredninger. Alternativ medisin. NOU 1998: 21. Oslo: Statens Forvaltningstjeneste, Seksjon statens trykning, 1998.
2. Risberg T, Lund E, Wist E, Dahl O, Sundstrøm S, Andersen OK et al. The use of non-proven therapy among patients treated in Norwegian oncological departments. A cross-sectional national multicentre study. Eur J Cancer 1995; 31: 1785 - 9.
3. Risberg T, Wist E, Melsom H, Kaasa S. Bruk av alternativ medisin blant norske hospitaliserte kreftpasienter. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 2458 - 63.
4. Risberg T, Lund E, Wist E, Kaasa S, Wilsgaard T. Cancer patients use of non-proven therapy: a 5-year follow-up study. J Clin Oncol 1998; 16: 6 - 12.
5. Aasland OG, Borchgrevink CF, Fugelli P. Norske leger og alternativ medisin. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 2464 - 8.
6. Risberg T, Kolstad A, Johansen A, Vingerhagen K. Opinions on and use of alternative medicine among physicians, nurses and clerks in northern Norway. In Vivo 1999; 13: 493 - 8.
7. Norheim AJ, Fønnebø V. Doctors' attitudes to acupuncture, and their experience as acupuncture patients. A Norwegian study of 1135 randomly selected doctors. Soc Sci Med 1998; 47: 519 - 23.
8. Pedersen EJ, Norheim AJ, Fønnebø V. Norske legers holdning til homøopati. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 2186 - 9.
9. Thomas KJ, Nicholl JP, Coleman P. Use and expenditure on complementary medicine in England: a population based survey. Complement Ther Med 2001; 9: 2 - 11.
10. Eisenberg D, Kessler R, Foster C, Norlock F, Calkins D, Delbanco T. Unconventional medicine in The United States. Prevalence, costs and pattern of use. N Engl J Med 1993; 328: 246 - 52.
11. Fischer P, Ward A. Medicine in Europe: complementary medicine in Europe. BMJ 1994; 309: 107 - 11.
12. Elash A. Move into hospital sector another sign of complementary medicine's growing popularity. CMAJ 1997; 157: 1589 - 92.
13. Kemper KJ, Wornham WL. Consultation for holistic pediatric services for inpatients and outpatients oncology patients at a children's hospital. Arch Pediatr Adolesc Med 2001; 155: 449 - 54.